2016:6 HMT nyhetsbrev

2016:6 HMT nyhetsbrev

Studietur til Nederland

Hvert år i uke 42 arrangerer Arkitektforum studietur for sine medlemmer. Årets korte, men innholdsrike studietur var begrenset geografisk til Amsterdam og Rotterdam og tematisk til nye sykehus og pleie-/eldreboliger. Nederland ble valgt som reisemål med bakgrunn i at vi ønsket å se nærmere på prosjekter og trender som vi ble introdusert for på NSH konferansen tidligere i år. Artikkelen er basert på forkortede og redigerte rapporter fra deltakere fra arkitektkontorene Origo, ACK, Nordic, Link, Arkitema og RATIO.

AV JUNE HAUGEN WELO, SIVILARKITEKT MNAL | RATIO ARKITEKTER AS

Xenia Hospice, Leiden

Hospicet med seks pasientrom åpnet i 2014 og er bygget og drevet av stiftelsen Xenia. Hundre frivillige og fem ansatte er tilknyttet virksomheten. Arkitektene Mulder van Tussenbroek og Van Veen hadde verken prosjektert sykehus eller helsebygg før, det var kanskje derfor de så potensialet for ett i den asfalterte bakgården i sentrum av byen. I samarbeid med kommunen er bakgården omdannet til en grønn liten park med et flott bygg som bukter seg rundt en 150 år gammel bøk. Anlegget danner rammene omkring palliativ omsorg for ungdom og unge voksne. Hensikten er at beboerne, til tross for sine svært alvorlige lidelser, har lett tilgang til, og er en del av byen og bylivet. Interiøret er nøkternt og tilpasset en «hjemlig», og normal situasjon samtidig som det er teknisk og funksjonelt tilrettelagt for de svært syke med stort behov for assistanse og hjelpemidler. Arkitektene har utformet kreative løsninger og optimalt utnyttet de muligheter som finnes til å gi anlegget differensierte og stimulerende romopplevelser bl.a med spesielt utformede vegg- og takmalerier i fellesarealene og spennende lysinnslipp. De private rommene har store vinduer fra gulv til tak og vender mot gårdsrommet, har egne bad med bevegelige vegger som gir fleksibilitet til å variere størrelsen og utnytter det totale private arealet maksimalt.

Hogeweyk, Weesp, Nederland

Hogeweyk er organisert som en liten landsby med gater og torg med en dør til byen utenfor og med døgnbetjent resepsjon. Her bor ca 150 mennesker, 270 ansatte og 140 frivillige er tilsluttet. Beboerne har fremskreden demens, men hvem som helst er velkommen til å benytte landsbyens fasiliteter. Langs gatene i landsbyen ligger et tyvetalls boliger som huser bogrupper med seks til syv personer. Alle har eget rom, men bad, vaskerom, bad, kjøkken, spiseplass og stue er felles. All matlaging og tøyvask skjer i boligen. Anlegget stod ferdig i 2009, med Molenaar & Bols & Van Dillen som arkitekter. Eloy van Hal som er leder og medstifter av landsbyen introduserte oss til konseptet og de seks pilarene i filosofien – gode omgivelser, livets gleder, ansatte og frivillige, helse, organisasjon og livsstil – som tilsammen skaper et godt miljø som gir mennesker psykologisk velvære. I Hogeweyk gis størst mulig frihet innenfor sikre rammer. Livet skal så langt som mulig leves som før sykdommen, i gjenkjennbare omgivelser. Hverdagsaktiviteter oppmuntres, lage mat, gå i butikken, vaske tøy, alt støttet og hjulpet av ansatte. Beboerne er fri til å velge å gå ut fra huset når de vil, til puben, butikken, restauranten eller bare gå rundt i gatene. Da dette minner mye om en frihet man hadde tidligere, er resultatet mindre frustrasjon og mindre medisinering. Beboerne er delt inn etter hva slags livsstil de har hatt tidligere. Boligene er innredet i syv forskjellige livsstiler. «Kuratert komfort» er gjenkjennbart og gir en følelse av å bo hjemme som appellerer til sansene selv om hukommelsen svikter. Vi fikk praktisk erfaring i hvordan landsbyen fungerer. En av beboerne ble med på vår guidede tur som del av gruppen. Eloy minnet oss om at vi var «turistene» i landsbyen og kanskje denne beboeren likte å dra på gruppereiser tidligere.

Meander Medische Centrum, Amersfoort

Deler av konseptet har vi sett før; ferdselsåren for pasienter, pårørende og besøkende langs en hovedakse og en bi-akse til personal og pasienter på vei til behandling – et godt grep, men ikke revolusjonerende. Nytt er derimot hvordan dette sykehuset ble til. Atelier PRO arkitekter vant en konkurranse og fikk oppdraget. De hadde aldri bygget sykehus før, og de fleste tenkte nok at dette ikke kunne gå bra. Meander har flere gode løsninger, som bare kunne gjennomføres fordi prosjektteamet har orket å utfordre det preaksepterte og tradisjonelle. Bevisst og kreativ bruk av arkitektoniske virkemidler og forståelse av enkel psykologi bidrar til mindre behov for teknikk og komplekse løsninger. Døren inn til badet på ensengsrommene er erstattet av en skyvevegg og utnytter det private arealet optimalt samtidig som HC-krav i varetas ved at deler av sengerommet innlemmes i betjeningssonen.

Erasmus MC - sengerom

Gode materialer og generøs romhøyde gir pasientrommene en god, luftig og lys atmosfære lik den på et bra hotell. Korridorene er traktformede et grep som skaper generøse oppholds- og kommunikasjonsarealer. Pasientene blir ledet mot lyset og sittegruppen foran det store endevinduet og ikke mot tekniske adgangsbegrensede soner. Inn til sengerommene er det store skyvedører som gjør at pasienten selv kan velge hvor mye kontakt de vil ha med området utenfor. Personheisene er så små at det ikke er plass til seng; et grep for å hindre at personalet tar „shortcuts“ med sengeliggende pasienter ettersom kryssende trafikk i offentlige arealer ikke er ønskelig.

Meander er strengt oppdelt i bygningsvolumer etter ideen om at ingen bygg skal være mer komplisert enn nødvendig, men tilpasset behov til de ulike funksjoner, teknisk kompleksitet og etasjehøyder. Behandlingsarealer har høyere bruttohøyde enn sengeposter, som igjen er høyere enn kontorer.

Meander er et vellykket eksempel som forsøker å minimere sykehusfølelsen. Prosjekt teamet har jobbet med detaljene for å oppnå denne kvaliteten – det ser man veldig godt. Arkitekten fortalte at det ikke alltid var enkelt å overbevise byggherren om å prøve noe ukonvensjonelt, men man må si at det har lønnet seg.

Reiner de Graaf, Delft

EGM er spesialisert på helsebygg og er arkitekter for dette meget kompakte sykehuset bygget på en tidligere parkeringsplass på sykehusområdet. Anlegget har form som en geometrisk slange med en rett kommunikasjonsåre som skjærer igjennom i alle etasjer. Halvatrier bidrar til relativt gode dagslysforhold og utformingen skaper avstand og minimerer innsyn mellom bygningsvolumene.

Arkitektene bekjenner en fortolkning av Delfts arkitektur- og kunsthistorie for å skaffe legitimitet til løsninger både ute og inne. Fasadekonseptet beskrives å være basert på vindusrytmer fra de gamle kanalhusene fusjonert med de horisontale betongbånd som kjenne tegner den omkringliggende blokkbebyggelsen fra 1960-tallet. Innvendig refereres det til at fargepalletten er inspirert av maleriet «Jenta med perleøredobben» av byens kjente maler Johannes Vermeer, og også gardiner og sengetepper er designet av arkitekten. Dette virker pretensiøst ettersom byggeriet fremstår som lite raffinert og differensiert og oppleves først og fremst som en rasjonell og effektiv bygningsmasse som løser programmet, men ikke så mye mer.

Rainer de Graaf er det mest bærekraftige sykehuset i Nederland. Varmelagring og kjøling skjer via tung stamme og energieffektive installasjoner. Et «Pharmafilter» gjenvinner separerer, kverner og pulveriserer og omvandler alt avfall fra sykehuset til energi og rent vann som benyttes til spyling av wc. Alt av forbruksmateriell består av papirprodukter; tallerkener, bestikk, kopper og også en type bekken for å utnytte teknologien optimalt.

Entreplan inneholder utadvendte funksjoner som apotek, blodgivning, akuttmottak, bildediagnostikk, strålebehandling og café/restaurant som serverer lokalprodusert mat. I 2.etasje ligger poliklinikker forbundet med rulletrapp fra entreplanet for å oppnå effektiv flyt av pasienter mellom etasjene. Sengepostene er fordelt mellom 3. og 5. etasje som også rommer DKI og 8 OP-stuer. På toppen, i 6. etasje, ligger tekniske rom sammen med kantinen og sterilsentral.

Erasmus MC, Rotterdam

Erasmus MC har vært et landemerke i Rotterdam siden 60-tallet. I tillegg til engang å ha vært byens høyeste hus rager fagmiljøet blant verdens ledende innen sykehus, utdanning og forskning.

Erasmus MC - studentarealer

Det nye sykehusbygget består av et betydelig volum som skal innpasses på en trang tomt. En lang og bred glassoverbygget  ”hovedgate” danner møteplass og bindeledd mellom eksisterende og nytt. Prosjektet er på ca 450 000 m2, omlag halvparten er nybygg. Byggearbeidene har pågått i syv år og gjennomføres med sykehus i full drift. Estimert ferdigstillelse er i løpet av 2017. Hvert fagområde har et areal i samsvar med produksjonsvolum, men uten avgrenset areal i ulike avdelinger. Ideen er at samhold, utvikling og synergieffekter oppstår i grenseflaten mellom de ulike fagområdene. Funksjoner er samlet etasjevis på tvers av fagområder – poliklinikker i de laveste etasjene, behandlingsrom og operasjon i de midterste etasjene og sengeområder i de øverste etasjene. Fagområdene er samlet vertikalt, slik at sengeområder, poliklinikker, behandlingsrom og for et fagområde ligger over hverandre med enkel forbindelse via trapper og heiser.

Lærdom og inspirasjon?

Hvilke erfaringer og tanker tar vi med oss tilbake til vårt daglige virke?

• Bak de to beste prosjektene står arkitekter som ikke hadde prosjektert helsebygg før. “Nye øyne” åpner for å vurdere muligheter, som etablerte sykehusarkitekter lett forkaster.

• Lederen av Hogeweyk sendte oss hjem med bestemt skepsis til den norske stykkevis adopterte og rasjonaliserte versjonen av landsbykonseptet som bl. a legger opp til større bo-grupper og uten hverdagssysler som matlaging og vask for den enkelte.

• Autensiteten i dagens krav og standarder bl.a. i baderom og sengerom må prøves. Gjennom kreativ optimalisering er det rom og muligheter for andre løsninger som kan tilfredsstille kravene.

• Integrasjon beriker både sosialt og arkitektonisk.

• I Hogeweyk og Xenia er det lagt opp til at demente og svært syke lever blant funksjonsfriske i en tilnærmet normal tilværelse og deltar i samfunnet rundt og ikke er isolert i en perifer institusjon.

• På Erasmus gir møtet mellom eksisterende bygningsmiljø og nytt bygg spennende romlige løsninger og et løft til helheten som neppe ville blitt oppnådd om alt ble bygget på nytt. Ett eksempel er transformasjonen av den gamle helikopterlandingsplassen til fantastiske student arealer. I Leiden berikes det historiske bygningsmiljøet av et lite praktstykke av et moderne bygg som inngår i en sympatisk bak gårds trans formasjon.