2017:3 HMT nyhetsbrev
Arkitekturens vilkår i nåtidas sykehusprosjekter
Tema for neste medlemsmøte i Arkitektforum 31. August 2017
For ti år siden trodde vi at gjennombruddet var kommet. Arkitekturen hadde fått en betydning i sykehusbyggeriet. Prosjekter som Nytt Rikshospital og St. Olavs hospital stod mer eller mindre ferdige med synlige og målbare effekter på at arkitektur og kunst hadde en like selvsagt rolle for sykehusenes opplevde suksess som rent funksjonelle og tekniske løsninger.
I dag har pendelen svingt tilbake. Hos oss som deltar i planlegging og prosjektering av sykehus og helsebygg er optimismen erstattet med bekymring og frustrasjon. Det foregår en reell nedprioritering av kvalitet i fysiske løsninger og en neglisjering av viktige forhold som har betydning for omgivelsene. Riktignok blir lovpålagte krav til hygiene, sikkerhet og tilgjengelighet i varetatt og ved prosjektoppstart kan det også være ambisjoner om god arkitektur og gode fysiske løsninger. Men når prosjektet skrider frem synes det å bli «glemt» hvorfor materialer og romløsninger ble valgt i utgangspunktet og resultatet er at arkitektur og kvalitet utarmes.
Fysiske omgivelser påvirker mennesket både fysisk og psykisk. Bevisstheten om dette utgjør grunnpilaren i arkitektfaget. God arkitektur optimaliserer syntesen mellom teknikk, funksjon, materialitet og rom i det bygde. Arkitektens hovedoppgave er å forme omgivelser som fremstår med kvalitet for mennesket. Etter hvert er det også allment kjent at fysiske omgivelser har betydning både for tilfriskning og arbeidsmiljø. Det er målt at både pasientenes liggetid og sykefraværet blant ansatte reduseres når omgivelsene har god utforming og opplevd kvalitet. Likevel styres det tilsynelatende uten øyne for hva slags konsekvenser det har å velge bort vesentlige kvaliteter på det bygde. De som styrer prosjektene blir heller ikke stilt til ansvar for suboptimale arealer og dårlig kvalitet på materialer, romlige og fysiske løsninger. I stedet vanker anerkjennelse og klapp på skuldra for å spare penger.
Helseministerens motto «Mer helse for hver krone» oversettes bokstavelig til at sykehus skal bygges «20 % billigere på halvparten av tiden». For å nå dette målet styres og utvikles prosjektene med et kortsiktig fokus hvor kostnadsberegninger definerer og presser tid, areal- og materialkostnad. Det tenkes lite helhetlig og det glemmes at bygget har et langt liv foran seg.
Det legges opp til å spare der det er minst å hente og mest å tape. Driftsbudsjettene ved norske sykehus er astronomiske sett i forhold til investeringskostnadene. Av dette er kun 5-10 % kostnader forbundet med arkitekturkvalitet, farger og overflater. I det bygde er det først og fremst i tidligfase vesentlige besparelser kan hentes. For eksempel er tomtekostnader, grunnforhold, lokalisering og avansert teknikk store kostnadsdrivere.
«Det spiller ingen rolle»- mentaliteten om at pasienter er så syke at de ikke bryr seg om eller påvirkes av arkitektur, miljø og omgivelser må til livs! Uansett oppholdstid og årsak til sykehusoppholdet er det behov for tilrettelagte omgivelser utformet på basis av kunnskap og kompetanse om romlig kvalitet og virkemidler med hensyn til romopplevelser, akustikk, lysinnslipp, belysning, fargesetting etc. Også personalet har rett på tilrettelagte og verdige omgivelser. De har et anstrengende arbeid både fysisk og psykisk, ofte i kombinasjon med lite ressurser.
Sett i lys av dette burde det være selvfølgelig og rimelig at de bygde omgivelser må støtte opp under at pasienter og ansatte får de aller beste vilkår for tilfriskning og motiverende arbeidsomgivelser. Kun på denne måten kan vi oppnå målet om «mer helse for hver krone».
Det virker å herske en oppfatning om at god arkitektur gir høye kostnader. Men god arkitektur er ikke dyrere om det velges og prioriteres rett fra begynnelsen. Alle er vi tjent med god kvalitet på det som bygges i regi av det offentlige. Det er våre penger. Penger som vi hver måned betaler i skatt. Sykehus og helsebygg dreier seg om store investeringer og det er ikke for mye forlangt å skulle forvente en avkastning i form av fysisk kvalitet på det bygde.
Det er nødvendig at det holdes et høyt fokus på arkitekturens og kunstens viktige rolle i sykehusprosjekter. Prosjektene må organiseres og styres med et helhetsansvar som er bevisst om, ivaretar og har respekt for omgivelsenes myke kvaliteter og verdier i forhold til kortsiktige besparelser.
Sykehus og helsebygg danner rammen om livene våre på sitt mest sårbare; fødsel, tilfriskning, sykdom og død. I Norge, velferdsstat og et av verdens rikeste land, er det verken etisk, verdig eller tjenlig at våre helsebygg utformes kun som produksjonsenheter og frarøves essensiell romlig og fysisk kvalitet.
Utfra et folkehelseperspektiv, har vi råd til å la være å legge omsorg og omtanke i de fysiske omgivelser?
Har vi råd til å la bestillere, kalkulatører og entreprenører som verken synes å forstå betydningen av eller har vilje til å vektlegge god arkitektur, god og holdbar kvalitet i fysiske løsninger definere fremtidens pasientomsorg?
