2017:4 HMT Repotasje
Fra hovedinngang til netttilgang
«I framtidens sykehus vil teknologene være nesten like viktige som legene» leste jeg i Teknisk Ukeblad. 1 Jeg merket meg at det stod nesten. Hva med sykepleieren, kjøkkenassistenten eller psykologen? Eller for å snakke om pasienten, hvor viktig blir han eller hun i framtidens sykehus?
Et sykehus er ikke hva det var, og det sykehuset vi kjenner i dag vil ikke være det samme i framtida. Det er flere årsaker til det.
Som pasienter er vi blitt eksperter på egen helse, og stiller godt forberedt i møte med en fragmentert og uoversiktlig spesialisthelsetjeneste. Det er ingen grunn til å anta at pasientens forventninger til rett diagnose og riktig behandling vil bli mindre, snarere tvert imot.
Tida hvor sykehus var et entydig begrep er forbi. I framtida er det ikke selvsagt at all behandling vil bli utført på sykehuset. Noe diagnostikk og behandling flyttes ut av akuttsykehuset til nærsykehus eller til leiligheten der vi bor. En Cochrane-oversikt basert på 16 studier viser at hjemmesykehus trolig øker overlevelsen blant personer som trenger sykehusbehandling, men som ikke er så syke at de må på sykehus.2Hjemmesykehus innebærer behandling og oppfølging i hjemmet for sykdommer eller tilstander som vanligvis behandles i sykehus.
Hvorfor skjer dette? Jo, fordi teknologien gjør det mulig.
Hvordan ser framtidens sykehus ut?
Den teknologiske går raskere enn noensinne. Kunstig intelligens ved hjelp av stordata-analyser, kraftigere og raskere billedbehandling, fjernstyring av operasjonsroboter, nanoteknologi og bruk av 3D bioprintere for utskrifter av beinfragmenter er bare noen få eksempler på nye muligheter innenfor diagnostikk og behandling.
Det heldigitale sykehuset vil gi støtte i arbeidsprosesser for portørtjenester, renhold, vakt, beredskap og sykepleiere, og gjøre det mulig å samhandle virtuelt med prehospitale tjenester, nærsykehuset og fastlegen og ikke minst pasienten selv.
Spør vi ungdommen i huset om han har vært i banken, tar han fram mobilen og logger seg inn på betalingstjenesten Vipps. For han er bank en tjeneste og ikke et bygg. Vil den vanligste inngangen til sykehuset i framtida være via en nettportal, og ikke gjennom hoveddøra?
Hva skal vi planlegge og designe?
Hva vil den teknologiske utviklingen bety for planlegging og design av framtidens sykehus? Som arkitekter og sykehusplanleggere er vi vant med å vurdere trender og konsekvenser av disse. Er det slik at det neste større sykehusprosjekt bør være summen av Ahus, St Olavs hospital og nytt østfoldsykehus delt på tre? Eller står vi overfor banebrytende endringer som vi hittil ikke har tatt høyde for i planlegging av norske sykehus?
Hvilke anbefalinger skal vi som rådgivere gi til oppdragsgiver slik at helseforetakene kan realisere nye bygg som vil understøtte framtidens spesialisthelsetjeneste? Ingen har alle svarene. Her er likevel syv punkter som utgangspunkt for en drøfting.
1. Fra skreddersøm til generelle og fleksible løsninger
Den økte endringstakten tilsier at kravene til fleksibilitet vil øke. Bygget må kunne møte vekslende funksjonelle krav ved at bygningsmessig og tekniske endringer kan gjøres med minimale kostnader og forstyrrelser for den daglige driften ved sykehuset. Ingen vet hvor mange poliklinikkrom, operasjonsrom eller sykehussenger vi trenger i 2030.
Et svar på en usikker framtid vil være å planlegge rom og arealer som kan romme flere funksjoner. Høy generalitet vil være avhengig av i hvilken grad sykehuset som driftsorganisasjon evner å etablere bruksrett framfor eierskap til rom og funksjoner. Avdelingen må «eie» pasienten i stedet for sengen eller poliklinikkrommet. Kontorarbeidsplasser må stå til rådighet i stedet for å være personlige. Støtterom og utsyr må deles av alle i et ressursfelleskap.
2. Fra ekspedisjon til autonomi og selvbetjening
Ved nytt østfoldsykehus ble det planlagt tre selvregistreringsautomater. Det viste seg raskt å være for få. I dag benytter 85 prosent av alle pasienter som kommer til sykehuset denne funksjonen, som et alternativ til å henvende seg i ekspedisjonen. Framtidens pasient vil selv sørge for informasjonsinnhenting og kvalitetssikring av informasjon, både før og under oppholdet. Pasienten vil, i den grad han eller hun er i stad til det, selv bestille mat fra kjøkkenet, justere lys og varme på pasientrommet eller logge seg inn på Minjournal.
Et grunnlag for å kunne designe gode funksjonssammenhenger vil være å forstå pasientens autonomi i framtidens sykehus. Hvor kommer pasienten fra, hvor har han tenkt seg hen, hvem vil han møte på sin vei og hvordan vil pasienten selv hente den informasjon han vil trenge under oppholdet. I dette arbeidet har tjenestedesign vist seg å være en god tilnærming. Tjenestedesign dreier seg om å skape gode og helhetlige opplevelser ved å sette brukeren i sentrum, i samsvar med hvordan sykehuset ser for seg framtida.
3. Fra små til større rom
I framtidens sykehus arbeider ingen alene. Alle vil være en del av ett eller flere team. Kirurgene er blitt avhengig av radiologen og radiologen er blitt avhengig av kirurgen. Kvaliteten på teamarbeidet i akuttmottaket kan ha dramatiske konsekvenser. Det finnes knapt en psykolog som ikke er medlem av ett eller flere behandlingsteam, tverrfaglige team, kriseteam, innleggelsesteam, oppfølgingsteam, reflekterende team, veiledningsteam etc.
Team trenger plass. Det er viktig at teamene arbeider i et miljø som er designet for samarbeid. Team trenger arealer og rom som understøtter teamarbeid og tverrfaglighet. I dette inngår også skjermer og smartboards på veggene og digitale samhandlingsløsninger. Men også muligheter til å trekke seg tilbake fra teambasen for å kunne være litt for seg selv.
Også innenfor analyse- og behandlingsarealene ser vi et behov for større rom og færre vegger. De nye laboratoriene krever store flater for å romme automatisert og robotisert prøvefordeling og analyser.
4. Bygg som fremmer god driftsøkonomi
Helseforetaksmodellen legger til grunn at helseforetakene har et helhetlig ansvar for både investeringer og drift i sykehusene. Enkelt sagt betyr det at sykehusene må holde budsjettene for å få råd til å bygge nytt. Dette bidrar til et sterkt fokus på driftseffektive bygg. I hvilken grad kan utforming av de ulike funksjonsområder påvirke hvor mange ansatte som trengs for å utføre funksjonen? Ser vi oss tilbake er det ikke vanskelig å finne eksempler på ekspedisjoner og arbeidsstasjoner som ikke er bemannet på grunn av et stramt driftsbudsjett.
På jakt etter effektive arealer må vil vokte oss for å saldere rom og kvadratmeter der mennesker kan møtes. God møteplasser og ventesoner hvor en helende arkitektur kan understøtte positive og stimulerende distraksjoner fra pasientrollen vil fortsatt være viktig.
Legger vi til grunn den tidligste kjente definisjon av arkitekturens oppgaver handler dette om å designe omgivelser som er nyttige for virksomheten og som kan gi driftsmessige gevinster for sykehuset. Kobles begrepet nytte til holdbarhet ogskjønnhet får man, ifølge den romerske arkitekt, ingeniør og forfatter Vitruvius, god arkitektur.
5. Sykehus hvor smitte ikke sprer seg
Dødelige sykehusbakterier sprer seg. Effekten av dagens antibiotika blir stadig mindre, og antibiotikaresistensen øker som følge av dette. Behandlingen mot resistente bakterier er en komplisert og kostbar affære. 3 Pasientene må isoleres på egne rom for å hindre spredning av bakteriene.
Roger Ulrich er verdenskjent for forskning innenfor design og omgivelser i sykehusbygg. Amerikaneren har gjort «evidence based design» til et kjent begrep, og har inspirert både forskere og formgivere til å utforme sykehus på en bedre, mer bevisst og kunnskapsbasert måte. Roger Ulrich mener innføring av enerom er det viktigste enkelttiltak planleggere kan gjøre for å forebygge sykehusinfeksjoner.
6. Miljøvennlige sykehus
I dag representerer sykehusene en storforbruker av energi. Kan vi se for oss at framtidens sykehus produserer energi for andre? Hensyn til miljø og bærekraft blir stadig viktigere.
I Trelleborg har region Skåne bygd nytt et sykehus for rettspsykiatri. Det er blitt Sveriges største passivhus. Et eget vindkraftverk sammen med solceller sørger for energiforsyningen.
Innovasjonen og forskningen for å utvikle nye bærekraftige og miljøvennlige sykehus vil fortsette med uforminsket kraft.
7. Et attraktivt sted å være pasient, pårørende, ansatt og student
Også i dag kan vi gå inn på helsenorge.no og klikke oss inn på Fritt sykehus- og behandlingsvalg. Friheten kommer sannsynligvis ikke til å bli mindre med årene. Stadig større oppmerksomhet rettes mot kvalitetsforskjeller mellom sykehus. For framtidens sykehus vil det være viktig å bli lagt merke til, i positiv forstand. Både de indre og ytre omgivelsene skal kunne speile at dette er et sted hvor du kan være trygg for at du får den beste behandling.
Sykehus er kompetansevirksomheter og helsepersonellets kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren. Dagens behandlingsmuligheter stiller store og økende krav til høyspesialisert kompetanse. I følge Nasjonal helse og sykehusplan (2016-2019) viser framskrivingene at det kan bli mangel på sykepleiere og en rekke legespesialiteter. Teknologisk og faglig utvikling har i tillegg medvirket til at moderne sykehus er avhengig av ekspertise utover det helsefaglige. I en konkurranse om å få den beste kompetansen blir et attraktivt sykehus et konkurransefortrinn.
Fortsatt behov for hovedinngang
Jeg tar meg ofte i å være mere opptatt av min nye iphone enn samtalene rundt bordet. Vil dette være en fare også når teknologene gjør sitt inntog i framtidens sykehus? At vi alle blir mer opptatt av teknologien enn pasienten?
Kjernen i sykehusets virksomhet er møtet mellom behandler og pasient. Alle andre funksjoner skal understøtte dette. Det er i møtet med pasientene sykehusene skaper sitt produkt.
Alt vil derfor ikke kunne løses eller komme til sykehuset via en nettilgang. Vi vil fortsatt trenge en innbydende hovedinngang. Slik at pasienter og behandlere kan møtes ansikt til ansikt og ta hverandre i hånda.
Rune Reinaas, Arkitektforum for helsebygg
1 TU 1.OKT 2015 https://www.tu.no/artikler/pa-fremtidens-sykehus-vil-teknologene-nesten-vaere-like-viktige-som-legene/275741
2 Shepperd S, Iliffe S, Doll HA, Clarke MJ, Kalra L, Wilson AD, Gonçalves-Bradley DC. Admission avoidance hospital at home. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 9. Art. No.: CD007491. DOI: 10.1002/14651858.CD007491.pub2.
3 http://www.apollon.uio.no/artikler/2016/3_bakterier_sykehusbakterier.html
