2017:5 HMT nyhetsbrev

2017:5 HMT nyhetsbrev

Arkitektur og psykiatri

På sitt beste har arkitektur og psykiatrisk behandling det til felles at begge fagfelt arbeider med fornemmelsesnivå, følelsesnivå og forståelsesnivå. Hva skal til for å skape gode bygg for psykiatri, og hva vet vi i dag?

Foto Karlsson arkitekter / VLA

Helsehus spenner fra høyteknologiske sykehusbygg til mer lavteknologiske behandlingsbygg.

Bygg for psykiatri ligger stort sett i den lavteknologiske enden av spekteret. Hvis man har ambisjoner om å lage gode rammer rundt det terapeutiske miljøet, er prosjekteringen av slike bygg imidlertid minst like utfordrende.

Byggverk knyttet til psykiatri har historisk utviklet seg fra asyl til behandlingsbygg, i takt med økende erkjennelse av at psykiske lidelser må betraktes på lik linje med andre sykdommer. Vi ser en økende grad av standardisering av komponenter, moduler og bygningstypologier, og større likhet mellom bygg for psykiatri og andre typer behandling.

Psykiatrien spenner imidlertid vidt, fra forebyggende arbeid, dagbehandling, døgnbehandling, akuttmottak, lukkede avdelinger (sikkerhetsavdelinger) etc. - med varierende behov for skjerming og sikkerhetstiltak. Psykiatrien er videre tilpasset ulike aldersgrupper: barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og alderspsykiatri.

Psykiatrifeltet er regulert gjennom en rekke generelle lover knyttet til helse. «Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern», med tilhørende forskrifter og veiledere, er utgangspunktet.  Med hensyn til løsninger og behandlingsopplegg, fremgår at disse være «tilfredsstillende», «egnete», «tilstrekkelige», «oversiktlige», «forsvarlige» og «tvangsreduserende». Det settes også et krav til «god materiell standard innenfor variasjonene i ulike pasientgruppers behov». «Enerom med eget bad» er etter hvert hovedregelen. I «Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter, Meld.St. 19 (2014-2015)», nevnes at målet er å «gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk».

Forskningsresultater knyttet til såkalt «evidensbasert design» bekrefter at arkitekter hittil ikke har vært helt på jordet med hensyn til å definere generelle kvaliteter for utforming av byggverk. Det viser seg at det som er godt for oss alle også er godt for psykiatriske pasienter.

Generelle kvalitetskrav

Prosjekteringsoppgaven må i utgangspunktet være godt forberedt og programmert slik at grunnleggende funksjonelle og praktiske behov blir ivaretatt. Organiseringen må være funksjonell. Dette krever stor grad av brukermedvirkning på et tidlig stadium i prosessen. På sitt beste har arkitektur og psykiatrisk behandling det til felles at begge fagområder arbeider med fornemmelsesnivå, følelsesnivå og forståelsesnivå.

Her er noen sentrale momenter:

Stedet

Man tar utgangspunkt i stedets muligheter. Omgivelsene gir som regel føringer for utformingen, herunder bygningsstruktur, siktforhold, landskap, trafikk, etc. Det er slutt på tiden da psykiatriske institusjoner måtte ligge «på landet», isolert fra samfunnet og fjernt fra byens pulserende liv. I dag plasseres DPS-ene synlig i nærmiljøet og nær brukerne, i omgivelser brukerne kjenner seg hjemme i. En bymessig plassering krever at tiltak mot ekstern støy og forurensning må ytes særskilt oppmerksomhet. Uavhengig av plassering er førsteinntrykket viktig.

Utsikt, uteområder, dagslys

Utsikt og uteområder – vakre omgivelser, nærutsikt, fjernutsikt og naturelementer -  har stor betydning for stemning og atmosfære i et byggverk. Utsikt mot en grønn hage kan redusere stress, og gi vandringen gjennom bygget visuelle referansepunkter. I områder med begrenset mulighet for utsikt, bør det vurderes å integrere uterom i selve bygget i form av atrier/gårdsrom. Behovet for tilgang til skjermete uteområder øker med økende grad av sikkerhet.

I forbindelse med det nye psykiatribygget i Slagelse arbeider man systematisk med dagslys kombinert med annen belysning relatert til døgnrytme og mental helse.

Lyd

Manglende skjerming mot ekstern eller intern støy er svært ødeleggende og kan skape stor uro spesielt i et bygg for støyfølsomme pasienter. God planløsning og implementering av lydkrav er helt nødvendig for et vellykket resultat. Hovedinngang og akuttinngang må være visuelt og lydmessig adskilt.

Oversiktlighet

Kronglete og labyrintiske planløsninger kan skape fiktive «gjemmesteder» og fremkalle engstelse. Byggene bør være oversiktlige og lette å orientere seg i. Samtidig er det et poeng å motvirke «institusjonspreg». I senere psykiatriprosjekter har man lagt vekt på å skape transparens og sammenheng i inngangsparti og fellesområder.

Materialitet

Sammen med oversiktlighet, kan bevisst bruk av materialer og overflater gi god lesbarhet og trygghet. Vellykkede kombinasjoner av disse kan bidra til å gi bygget en beroligende og nedstressende atmosfære.

Kunst

Kunst kan ha stor betydning. Virkemidler kan være ord, dikt, fargesetting, bilder, form, byggekunst etc. Kunst kommuniserer og fremkaller ulike stemninger og reaksjoner, og kunstnerisk aktivitet er ofte en del av selve terapien.

Ensengsrom

I bygg for døgnopphold er ensengsrom hovedregelen. Den enkelte pasient har da selv frihet til å velge når han/hun vil trekke seg tilbake fra fellesskapet og inn i sin private sfære. Det kan være en fordel at også sengerommet er enkelt og oversiktlig. Ofte er rektangulære rom med rene linjer foretrukket.

Grader av sikkerhet

Hensynet til trygghet og beskyttelse for pasienter, ansatte, besøkende og samfunnet forøvrig må vurderes opp mot varierende sikkerhetsbehov. Aktuelle tiltak er vern mot brann, forhindre mulighet for fall fra store høyder, sikkerhetsglass/vinduer, valg av dører og slagretninger, valg av installasjoner, utstyr/inventar etc.

Det er en fordel at sikkerhetstiltakene gjøres så diskrete som mulig for å hindre følelsen av å være innesperret, selv om dette kan være vanskelig å oppnå i en sikkerhetsavdeling.

Oppsummering

«Evidensbasert design» gir gode holdepunkter for at fysisk utforming har betydning i behandlingssammenheng.  Det vises til diverse publikasjoner av bant andre Roger S. Ulrich.

Begrepet «helende arkitektur» er i ferd med å bli innarbeidet. Det foregår også et evalueringsarbeid i regi av Sykehusbygg med utgangspunkt i erfaringer med helsebygg/psykiatribygg, antagelig med sikte på forbedring av prosesser og større grad av standardisering. Dette er positivt. Men ender vi opp med psykiatribygg som settes sammen av assorterte evidensbaserte standardløsninger?

Ettersom vi må erkjenne at det fremdeles er mye vi ikke vet, bør vi være åpne for utprøving av muligheter, refleksjon, innlevelse og fantasi. Vil vi fremover fortsatt beherske kunsten å lage fornuftige bygg med sjel – med passende teknologi?

Det handler om god planlegging på alle nivåer. God arkitektur handler om god «estetisk utforming av praktisk virkelighet», den handler om mennesker, kontekst, helhet og identitet.  

 

Per Kleve

Styremedlem i Arkitektforum for helsebygg

 

Litteratur:

Sansenes hospital: Lars Heslet og Kim Dirckinck-Holmfeld. Arkitektens Forlag, 2007

Helende arkitektur: Anne K. Frandsen, Michael Mullings m.fl. Forskningsrapport, Aalborg Universitet, 2009.

www.godtsygehusbyggeri.dk/Inspirasjon/Erfaringer: Helende arkitektur – psykiatrisygehuset i Slagelse

Roger S. Ulrich, diverse publikasjoner om EDB (evidensbasert design)