2019:2 HMT nyhetsbrev
Barn i arkitekturen
For en tid tilbake kunne vi lese om «Barns møter med arkitektur» i en artikkel av Ann-Hege Lorvik Waterhouse på nettstedet Barnehageforum. I følge rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal barn møte arkitektur og bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet. Forfatteren stilte spørsmål om hvordan vi kan legge til rette for barns møter med arkitektur. Hvordan kan vi sammen med barn utvide vår felles forståelse for hva arkitektur betyr for oss, og hvordan kan vi påvirke samfunnets arkitektoniske utvikling med barns medvirkning.
Under årets sykehusutbyggingskonferanse «Rett vest – en konferanse om arkitektur og helse» besøkte vi det nye Barne- og Ungdomssjukehuset (BUS) ved Haukeland universitetssjukehus. Vi stilte her noen av de samme spørsmålene: Å bygge for barn og unge - er det spesielle hensyn å ta? Kan vi finne igjen løsninger tilpasset barn og unge i det ferdige sykehuset og i det nye byggetrinnet som nå er under planlegging og bygging? Vi var nysgjerrige på om planleggingen for barn og unge også kan gi positive bidrag til planlegging av helsebygg generelt.
Gjennom presentasjoner fikk vi høre hva Helse Bergen HF, arkitektene, landskapsarkitektene og kunstutvalget hadde lagt til grunn og hatt fokus på ved planleggingen. Vi fikk også et innblikk i «Børneriget», det nye hospitalet for barn, unge og fødende ved Rigshospitalet i København, som nå er under detaljprosjektering.
Men der Lorvik Waterhouse sin artikkel har fokus på barn i barnehagealder, skal de nye barne- og ungdomssykehusene romme både nyfødte, små barn, unge voksne og foreldre som er sammen med barna. Å skulle planlegge og tegne omgivelser som skal imøtekomme dette store aldersspranget gir noen særlige utfordringer.
Lek og skala
Lek ble av flere tatt opp som en viktig faktor; det å kunne bruke omgivelsene til å være aktive deltakere i egen hverdag. Barn og unge leker, og de bruker det fysiske miljøet som del av opplevelsen. Med små grep kan medvirkning og bevisst utforming utgjøre en forskjell i samspillet mellom bygg og mennesker.
Presentasjoner av byggene viste blant annet hvordan vinduer i ulike høyder gjør omgivelsene tilgjengelig for alle aldersgrupper, en skala tilpasset både små og store. Det å leke på gulvet og samtidig ta inn dagslyset og se på utsikten, gjør at også de minste barna kan følge med på det som skjer utenfor, og innbyr de eldre til å delta i leken og opplevelsen.
Vi opplever på denne måten en alminneliggjøring av det å komme til sykehuset, en mer kjent hverdag og mindre fremmedgjøring i lukkede korridorer. Med innredning er det mulig å legge til rette for aktivitet og opphold, igjen med eksempler fra oppholdssoner i nærhet av vinduene. Slik blir det mulig å følge med på det som skjer utenfor, og oppholdet på sykehuset oppleves mindre innestengt.
Organisasjon
Barne- og ungdomssjukehuset i Bergen er et komplett sykehus for barn og unge, og i stor grad selvforsynt med tjenester. Det er arbeidet med fagtradisjoner, organisasjon og teknologi. Målet er at pasienten skal stå i sentrum, slik at spesialistene kommer til pasienten. Helse Bergen HF ønsker at barn, unge og fødende og deres familier skal oppleve et helhetlig, tilpasset og sammenhengende spesialisttjenestetilbud, og uttaler at «Et nytt bygg er en sterk impuls for å endre arbeidsform og organisering».
Dette var intensjonen bak konkurransen for Barne- og ungdomssjukehuset, en samling av all behandling av barn og unge, der somatikk, psykisk helsevern og habilitering samles i et senter. Prosjektet framstår som et omfattende organisasjonsutviklingsprosjekt. Dette er viktig for at ansatte skal kunne ta i bruk byggene på en god måte, og på den måten fremme og bidra til fellesskap og medvirkning. En av tilbakemeldingene fra de ansatte har vært et ønske om tidligere oppstart av organisasjonsutviklingsprosessen.
Fysisk aktivitet
Tilrettelegging for fysisk aktivitet er et viktig premiss. Dette er viktig for alle barn og unge uavhengig av om de er friske eller har en sykdom. Energisenteret ved Barne- og ungdomssjukehuset er tilrettelagt for barn og unge som på grunn av helseutfordringer har behov for særlig stimulering og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Senteret er plassert like innenfor hovedinngangen, lett tilgjengelig og med god oversikt. Her finner vi bl.a. svømmebasseng, idrettshall, behandlingsrom og spesiallaboratorier. Ansatte melder tilbake at foajeen gir pasienter og familie opplevelsen av god helse, mer enn et sted for sykdom, og at energisenteret inspirerer til videre utvikling av innovative tilbud til pasientene.
Andre positive erfaringer fra ansatte ved det nye sykehuset har vært at det er tilrettelagt for samhandling og samarbeid på tvers av profesjoner, mange møtesteder og undervisningsrom for egen og pasienters undervisning og utvikling. Alt i alt fremmes sosialt samvær og skillene mellom ansatte og pasienter reduseres.
Men det har også vært behov for tilpasninger og forbedringer. Herunder kommer behov for ytterligere åpenhet ved mer tilgjengelige trapper som del av helsefremmende tiltak, ønske om lettere adkomst mellom avdelinger og skjerming for innsyn utenfra til pasientrom. Behov for skjerming er et viktig tema i forlengelsen av ønske om åpenhet og transparens. En tilbakemelding fra Barne- og ungdomssjukehuset er at «Innsyn har man ikke blitt vant til alle steder, men man blir det nok etter hvert». I dette ligger en tro på mer åpenhet og kvaliteter ved utsyn og dagslys, men også en bevissthet rundt planlegging for de sårbare sidene av det å være pasient.
Sanselighet
Til sist i denne sammenhengen er det viktig å ta med oversettelsen av det store sykehus fra landskap og byggeri til farger, materialitet, kunst og veivisning med symboler.
I kunstprosjektet er visjonen uttrykt ved målet om å treffe barn og unges erfaringsverden, forståelse og refleksjonsnivå, ved å legge vekt på varierte sanseopplevelser og gå i dialog med arkitekturen. Det legges til rette for opplevelser ute og inne, og sanselighet ved å bruke stimulerende materialer. Også her skal skala tilpasses barn og unges øyne. Bokprosjekt og tegneserier er en del av satsningen for å treffe målgruppen, og veivisningen utføres med gjenkjennelige figurer, til glede for både barn og voksne.
Alt i alt kan det å se verden gjennom barn og unges øyne tilføre våre omgivelser en oppmerksomhet og tilgjengelighet som minner oss på gleden ved å oppdage omgivelsene våre og ta del i samfunnet rundt oss.
Rett vest
Sykehusutbyggingskonferansen i Bergen handlet også om byplanlegging, om overordnet grep og om hvordan vi kan legge til rette for arkitektoniske kvaliteter i utvikling av byen. Om tomtevalg.
Om hvordan gode og tydelige bestillinger gir de første viktige premissene for en videre prosess fram til ferdig byggeri, der målet er å komme fram til helhetlige, gode, funksjonelle og attraktive løsninger tilpasset riktig tomt. Også om det er eksisterende bygg som skal ivaretas og helt eller delvis få ny bruk. Resultatene skal ønske omverdenen velkommen!
Tusen takk til alle foredragsholdere for engasjerte innlegg. Sykehusutbyggingskonferansen 2019 ble med dere en inspirerende, tankevekkende og innholdsrik opplevelse:
Maria Molden, byarkitekt i Bergen kommune:
Velkommen til Bergen!»
Eivind Hansen, adm. direktør ved Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen HF:
En vårdag i 2035 - en framtidsreise til Haukelandsområdet»
Gisle Løkken, president i Norske Arkitekters Landsforening:
Hvilke konkurranseformer legger best til rette for å få et fremtidsrettet sykehus?»
Sami Rintala, arkitekt og kunstner i Rintala Eggertsson Architects:
Sixten Rahlff, CEO/partner i 3RW arkitekter, Bergen:
Christian Schousboe Platz, associeret partner/kreativ leder i Arkitema Architects:
Presentasjon av BørneRiget»
Johannes Kolnes, prosjektleder/spesialrådgiver ved Haukeland universitetssykehus, seksjon for helsetjenesteutvikling, Helse Bergen HF:
«Et sykehus i sykehuset; Mottaksmodellen i Helse Bergen HF»
Christian Brødreskift, prosjektleder i Sykehusbygg HF:
«Ompakking; Hvordan kan funksjoner rokkeres og ombygginger skje samtidig som pasientsikkerheten ivaretas?»
Ingelin Engen Skadal, prosjektleder og Randi Hove, seksjonsleiar for medisinsk sengepost, begge ved Helse Førde:
«En erfaringsrapport fra «test-rommet» i Helse Førde»
Therese Mælen Hansen, arkitekt i C.F. Møller:
«Presentasjon av nye Haraldsplass Diakonale sykehus»
Torben Schønherr, landskapsarkitekt ved Schønherr Landskabsarkitekter:
«Inne bra, men ute best! – Landskapsarkitekturen ved BUS»
Helge Bergmann, programleder ved Haukeland universitetssykehus, drift/teknisk divisjon, Helse Bergen HF:
BUS et komplett sykehus for barn og unge»
Anders Lager, saksarkitekt BUS 1, Rambøll, nå arkitekt i Nordic –office of architecture:
«Skjerming kontra transparens - åpent kontra lukket. Erfaringer ved å samlokalisere somatikk og psykisk helsevern»
Caroline Tjernås, arkitekt i Rambøll Norge og Flemming Strandsbjerg, arkitekt i KHR Arkitekter: «Presentasjon ved arkitektgruppen BUS»
Jørgen Blitzner, kunstnerisk konsulent og leder for kunstutvalget til BUS:
Kunstprosjektet»
Kristian Brandseth, hovedprosjektleder BUS2 og Tord Monsen, rådgiver ved Haukeland universitetssykehus, prosjektkontoret:
Papirløs byggeplass – digital samhandling»
