Mandag 1.10 kl.1730

avreise fra Gardermoen og 2040 ankomst Barcelona til hotell : Suizo, Realto og Adagio i Barri Gotic (den gamle gotiske bydelen). Innviet oppholdet med vandring ned Calle Ferran til La Rambla med temp ca. 23 grader klokken halv tolv om kvelden. Inn på Placa Reial en storslått rektangulær plass omkranset av buede søyleganger i 2 etasjer. Alle 12 samlet til den første deilige spanske øl.

Tirsdag 2.10

og første post Hospital del Mar kl.0900. Et eksisterende sykehusanlegg som nå er rehabilitert og vesentlig utvidet. Det nye er tegnet av Manuell Brullet og Albert de Pineda og stod ferdig i 1991.

Anlegget ligger ved Passeig Maritim ved sjøfronten og utgjør et bindeledd mellom Barcelonetaområdet og den nye Olympiske byen lenger mot øst. Vår guide og hjelpesmann for de neste dagene, Martin Herløv, dansk arkitekt bosatt i Barcelona, tok hjertelig i mot oss med alle sine 198cm. Sammen med sykehusets sjarmerende guide Rosa Manaut flanerte vi inn i vårt første objekt.

Anlegget består av en ny høyblokk på 10 etasjer som ligger mot strandpromenaden og havet og med sengeavdelinger fra 4de til 10ende etasje. Behandling i de nederste etasjer. Ved foten, langs promenaden ligger poliklinikker i en lang og smal 2 etasjes bygningskropp med glassfasader fra bakke til tak. Bakenfor på 1 etasje ligger de rehabiliterte sengeavdelingene i paviljonger på hver side av og vinkelrett på en sentral korridor ut fra adkomsthallen og adskilt med smale, grønne uterom. Hovedinntrykket er åpenhet, letthet og lyshet. Overflatene er harde, kjølig svalende, forøvrig et gjennomgående trekk ved alle de nye helseinstitusjonene vi besøkte. Sykehuset har 488 senger og gulvareal på 38.700 m2.

Etter en rask lunsj ved veikanten bar det videre med buss 50km oppover kysten til Mataro og et annet prosjekt av Brullet. Denne gang CAP (Centro Asistencia Primaria) Mataro, et primærhelsesenter. Ferdig i 1992. En bygning med et meget aktivt, utfordrende formspråk som skal annonsere sin tilstedeværelse i en brutal situasjon med motorvei og industr-ivirksomhet tett innpå. Tre hovedvolumer med behandling/konsultasjon i 2 etasje og laboratorie, opphold m.m. i 1 etasje bundet sammen av trapperom. Enkel, ren minimalistisk stil. Betong, glass og fineroverflater.

Utenom programmet la vi inn en stopp ved Hospital de Mataro ferdig i 1998. Kun betraktet utenfra og inne i vestibylen framstod sykehuset som et meget fint prosjekt arkitektonisk. Ca. 50.000m2 for en befolkning på 200.000. Senere da vi besøkte Generalitat de Catalunya Departement de Sanitat fikk vi vite at det var ett av 6 nye sykehusprosjekt i regionen.

Om kvelden inviterte Forumet som den gode tradisjon tilsier, deltagerne på en middag i restaurant El Pintor i Barri Gotic. Alle la seg mette og lykkelige den morgenkvisten.

Onsdag 3.10

og en noe mykere start på dagen ga anledning til litt sightseeing på egenhånd før vi skulle møte på trappen til Hospital de la Santa Creu i Sant Pau kl.1100.

Sagrada Famillia var et naturlig valg da det lå på veien. Stor enighet om at dette er et storslagent, spektakulært og vanvittig katedral prosjekt av Barcelonas store sønn Antonio Gaudi, arkitekt, billedhugger og fantast. Arkitekt Liuis Domenech hadde vært arkitekt for Sant Pau. Han var samtidig åndsfrende av Gaudi og var begge representanter for en stilretning i Barcelona kalt Modernista, andre steder kjent som l`Art Noveau og Jugend. Sykehuset stod ferdig i 1912 og beslaglegger et kvadratisk areal sammensatt av 9 kvadranter i kvadraturen fra den store byplanen fra siste halvdel av 1800-tallet. Tomta er på ca. 125da og bebyggelsen består i hovedsak av to rekker frittstående paviljonger på hver side av en diagonal midtakse.

Pasientene hadde opprinnelig ligget i store saler, men nå var disse delt opp i mindre rom til nye bruksområder. Alle bygningene var forbundet med et kulvertsystem flislagt på gulv, vegg og i tak. Utvendig var vegger og tak samt omramninger rundt vinduer og dører flislagt i et overdådig velde av mønster og ornamentikk i rike farger.

Etter en omvisning i et meget annerledes hospital avsluttet vi besøket med en forelesning av arkitekt Esteve Bonell, en annen av de store olympiadearkirektene, om hans nye tilbygg til sykehuset. Det ble like mye et foredrag om likhetstrekk og forskjeller mellom Modernistas og den tilsvarende stilarten andre steder i Europa. Utmerket simultanoversatt av vår stadig oppofrende danske arkitekt og reiseleder.

Etter besøk på arkitektbokhandelen i hjertet av Barri Gotic bar turen i diverse drosjer og med ulik treffsikkerhet til neste mål som var Catalunia Sanidad Generalitat på den andre siden av byen virket det som. Depatrementet for administrering av helsbyggeprosjekter i Barcelona og arkitekt Battisteza. Dette besøk hadde Martin ordnet for oss på egenhånd. Det viste seg å være en meget givende seanse og vi forlot møtet med en del svar, mange nye spørsmål og en bunke flotte hefter under armen som vitnet om en høy aktivitet innen utbygging av sykehus og primærhelseinstitusjoner i regionen. Synd vi ikke hadde kontakt med disse på forhånd.

Klokken var blitt halv syv om kvelden, men enda stod en post igjen på programmet : Arkitekt Franc Fernandez. Utrolig nok fant vi alle fram og Fernandez tok oss i mot med åpne armer sammen med sine kollegaer på sitt relativt lille kontor. Dette ble et møte med en annen arkitekturvirkelighet en den vi akkurat hadde opplevd på det offentlige kontoret hvor arkitektur hadde blitt lovprist og høyt verdsatt.

Her var en erfaren, dyktig og idealistisk arkitekt som hadde lite pent å si om vilkårene for å praktisere arkitekturfage i Spania. Arkitekten ble ifølge han overalt presset av en råere og hardere entreprenørånd som hadde lite bruk for en idealistisk holdning. Kontorets prosjekter han viste oss understreket tydelig poenget hans. Isbjørner og norgesbøker ble som ved foregående besøk overelevert med dertil passende formuleringer.

Dagen ble på vellykket måte avsluttet med et restaurantbesøk på en takterrasse med utsikt ut over Avenida Portal de l`Angel og et teppe av mennesker i bevegelse.

Torsdag 4.10,

den siste dagen, var i hovedsak til fri disposisjon. Martin hadde likevel et tilbud til oss. L`Auditori de Barcelona av ark.Raphael Moneo. Kl.1500 dukket alle fram fra ulike retninger til en avtalt omvisning. L`Auditori er et av mange byggverk av fremstående arkitekter som Barcelona har smykket seg med i løpet av de siste 20 årene og som de vil fortsette å gjøre i framtida. Turen gjennombygget viste oss et ganske sært utformet bygg. Gjennomført minimalistisk bruk av finer- og betongflater.

Dagen hadde tidligere vært benyttet til å se forskjellige arkitkturperler som det er så mange av. Nevnes er byggverk av Modernistas gruppen og spesielt Gaudi som La Pedrera (Casa Mila), Casa Batlo, Park Guell og Palau de la Musica av Luis Domenech. Andre er Barcelonapavijiongen av Mies van Der Rohe fra verdensutdtillingen i 1929 ved Montjuichøyden hvor også hovedarenaene for de olympiske leker i 1992 ligger. Fra dette området kan en ta gondolbane over deler av havnen ned til strandpromenaden. Igjen La Rambla denne frodige allèen / livsnerven av pulserende liv hele døgnet virket det som, strekker seg forbi Bari Gotic fra Placa de Catalunya til Placa Portal de la Pau med Mirador de Colon et høyt og utrolig stygt neoklassisistisk monument ved havnen.

Siste kvelden ble gjennomført i turens rette ånd og den mest utholdende delen av gruppen, opplevde igjen hvilke hyggelige sider Barcelonas natteliv kan ha da den målbevist ble anført av Anne Lamer m.fl. og senere fikk tilslutning av Martin og hans sjarmerende frue Britta som tok oss enda litt lenger.

Fredag var det hjemreise. Litt shopping ble unnagjort før bussen brakte oss ut til flyplassen og flyet tok av kl.1220.

Fornøyd ? Ja, men det kan alltid gjøres bedre. Neste år blir det også tur det har vi bestemt oss for. Vi har noen ideer. Det viser seg at sukksesskriterier er å ha lokale kontakter. Vi fikk uvurderlig hjelp av arkitekt Ivar Ivarsøy selv om han har sin praksis i Pont Ferrada 800km vest for Barcelona med sine mange gode kontakter og av arkitekt Martin Herløv med sin praksis i Barcelona og kunnskap om byen.

Pål G. Kavli